Per Brodal og Charlotte Lunde mener mangel på lek får alvorlige konsekvenser for norske barn. | Foto: AMANDA IVERSEN ORLICH
Hjerneforsker og barnepsykiater mener skolen har feilet
Økende bruk av antidepressiva og ADHD-medikamenter, samt stress og skolevegring: Mangel på lek gjør barna mindre robuste i møte med skolens krav, mener hjerneforsker Per Brodal og barnepsykiater Charlotte Lunde i ny bok.
Karin Lillian Fladbergkarin.fladberg@dagsavisen.no

– Voksenstyrt læringspress i barnehagen bør avskaffes. Seksårsreformen var en ulykke som bør reverseres. Ingen av delene har gitt økt læring. Derimot tyder mye på at disse endringene har bidratt til at barn er blitt mindre robuste og sliter med å takle både livet og skolens krav, sier hjerneforsker og professor emeritus ved Universitetet i Oslo, Per Brodal.

Han mener vilkårene for sunn utvikling og læring hos barn og unge er betydelig svekket de senere årene ved at muligheten for lek er redusert i stor grad:

– Lek er utvilsomt barns foretrukne læringsform og har enorm betydning for hjernens utvikling. Etter alt å dømme gir lek det beste grunnlaget for videre læring i skole og arbeidsliv. Det er et stort samfunnsproblem når vi ikke greier å ta vare på barns naturlige lærelyst utover i skoleløpet, fastslår Per Bodal.

Bekymringsmelding

Sammen med lege Charlotte Lunde har han skrevet boka «Lek og læring i et nevroperspektiv. Hvordan gode intensjoner kan ødelegge barns lærelyst», som debatteres på Litteraturhuset i Oslo torsdag denne uka.

Ifølge forfatterne er boka en alvorlig bekymringsmelding for norske barns liv:

– Ja, det høres jo spesielt ut i et av verdens rikeste land. Men barna våre har tapt noe helt livsnødvendig i takt med samfunnets enorme velstandsøkning; mulighetene for lek. Mye tyder på at dette har store, negative konsekvenser både for læring, motivasjon og evnen til å takle motstand i livet, sier Brodal, som mener symptomene på at noe er galt er mange:

Dagsavisen har den siste tiden satt søkelyset på skolevegring, eller ufrivillig skolefravær som det også kalles. Fortvilte foreldre til barn helt ned i seks-sju års alder viser tydelige tegn på stress, ubehag og mistrivsel og greier ikke gå på skolen.

Tall fra Ungdata-undersøkelsen viser at stadig flere elever har negative skoleerfaringer og melder om mindre trivsel og mer stress på skolen. Flere kjeder seg og gruer seg til neste skoledag. Flere føler seg utenfor og opplever at læreren ikke bryr seg om dem. En av fire unge mellom 13 og 16 år sliter med søvnproblemer.

Blant norsk ungdom har selvrapporterte psykiske helseplager økt hvert år siden 2010. Bruken av antidepressiver, sovemidler og ADHD-medikamenter skyter i været. Nær fire prosent av gutter i alderen 10–14 år bruker ADHD-medisin, mens stadig flere unge jenter får antidepressiver. Smertestillende medikamenter øker mest blant de yngste barna.

Perfekt er malen

– Det å ikke ville gå på skolen er en måte å få kontroll over en situasjon som du opplever som vond og uutholdelig.

– Enten vi snakker om passivitet, skolevegring, depresjon eller utagering er dette naturlige reaksjoner på en situasjon som oppleves truende. Når noe gir stort ubehag er det naturlig å ville beskytte seg selv ved unngå lignende situasjoner. Det er også høyst menneskelig å mistrives når noen hele tiden skal bestemme over det du skal gjøre og måle og vurdere det du har gjort, sier Brodal.

Charlotte Lunde har over mange år jobbet i den psykiske helsetjenesten for barn og unge, og jobber i dag på en akuttpsykiatrisk sengepost for barn og unge. Hun opplever at det knapt er et eneste barn som henvises dit uten at skolerelatert stress og press er en del av bildet:

– Så godt som alle har prestasjonspress og manglende mestring som en negativ erfaring i livet sitt, sier hun og fortsetter:

– Lek er barnas studietid for å bli i stand til å ta imot den akademiske læringen skolen er pålagt å kreve av dem. Den skaper også en plattform der de kan få opplevelsen av å mestre omgivelsene og takle utfordringer på egen hånd. Deres naturlige drift for å utforske verden må få leve i fred lenger enn i dag. På den måten vekkes barnets indre motivasjon. Hvis alt er ytre styrt vil det på sikt kunne resultere i for eksempel utbrenthet, selvskading og spiseforstyrrelser, sier hun.

I Danmark snakker ungdomsforskere om hvordan samfunnets generelle vekting av prestasjoner og konkurranse gjør noe med de unges forhold til seg selv og verden. Mange oppfatter det perfekte som normalen. Nest best er bortimot betydningsløst.

– Dramatisk endring

Det er særlig tre endringer i barns oppvekstsvilkår de siste 30–50 årene Brodal og Lunde er bekymret for:

Skole og organiserte fritidsaktiviteter overtar en stadig større del av barnas tid. Dette fører igjen til økende voksenstyring av livet, med tilsvarende redusert tid for fri lek.

På toppen av dette tilbringes mye av barnas tid på digitale plattformer, der mer og mer forskning knytter overforbruk til mentale helseproblemer. Ifølge en stor studie publisert i det prestisjetunge tidsskriftet JAMA, er ungdom som daglig bruker over tre timer på sosiale medier mer sårbare for depresjon, angst og negative tanker om seg selv.

Parallelt med dette har arealet til utelek i skoler og barnehager krympet. Naturtomter er erstattet med gummiasfalt.

– I sum utgjør dette ganske dramatiske endringer, sier Per Brodal.

Brodal og Lunde mener videre at det særlig er tre politiske grep i Norge som har påvirket barn utviklingsmuligheter negativt:

Seksårsreformen med skolestart for 6-åringer, endringer i barnehagenes form og innhold samt skolens prioriteringer med økt læringstrykk og resultatmåling.

Fratatt kontroll i eget liv

– Et sentralt trekk ved hele denne utviklingen er at barn og unge er fratatt mer og mer kontroll i eget liv. Det starter allerede i barnehagen, med økende vekt på voksenstyrte læringsaktiviteter. Det blir ikke noe bedre av at man kaller det «lekbasert læring», som mangler lekens grunnleggende betingelser. Ekte lek er noe barn går inn i og ut av på eget initiativ. Gode barnehagelærere legger til rette for nettopp dette, sier professor emeritus Per Brodal.

Hva angår lekens effekt på utvikling og læring mener hjerneforskeren den knapt kan overvurderes. Dette er også bekreftet internasjonalt av blant andre den anerkjente amerikanske forskeren og psykologen Peter Gray.

– Leken er avgjørende for å utvikle indre motivasjon, lære seg å ta beslutninger, løse problemer, utøve selvkontroll og følge regler. Det er også gjennom lek barnet best lærer seg å regulere egne følelser, etablere vennskap, komme overens med andre og oppleve glede.

– Får du for lite av dette kan det gi dårligere mental helse og motstandsdyktighet. Satt på spissen vil jeg si at vi hindrer barna i å utvikle egenskaper de er helt avhengig av for å mestre både skolen og livets tøffe erfaringer, understreker Per Brodal.

– En politisk tabbe

– Mener dere det er en klar sammenheng mellom skolestart for 6-åringer og senere problemer med mistrivsel, frafall og depresjon?

– Ja, så absolutt. Seksårsreformen har gjort at norske barn har mistet et helt år med lek i en sårbar utviklingsfase, sier Brodal, som mener det eneste fornuftige er å reversere reformen sånn at barna starter på skolen det året de fyller sju år slik de gjør i Finland:

– Finland presterer på topp i internasjonale skolemålinger. Det finnes ikke argumenter for tidlig skolestart, tvert om.

– Et barn som opplever manglende mestring utvikler nettverk i hjernen som er bra for å takle denne situasjonen, men veldig dårlig for å skape en sunn og robust utvikling, konstaterer hjerneforskeren.

– Har seksårsreformen i Norge vært en stor politisk tabbe?

Uten tvil, og den har skjedd på barnas bekostning. Spørsmålet er om det finnes politisk mot til å ta ansvar, understreker Per Brodal.

For lite risikolek

Ifølge Charlotte Lunde er det ikke bare viktig at de yngste barna får mer tid og rom til lek. Også lekens egenart er av stor betydning:

− Faktisk peker forskere nå på at fysisk «tumlelek», der barn på egen hånd får utfordre egne grenser, kan forebygge angstlidelser og fobier senere i livet, sier Charlotte Lunde til Dagsavisen.

Lek som innebærer en viss frykt, spenning og utforskning av risiko kan fungere som motgift mot senere angstplager, viser det seg. Evnen til å takle egen frykt i en slik setting er viktig for å bli en stabil og selvstendig voksen, mener forskere både i Norge og andre land.

Desto mer bekymringsfullt mener Lunde det er at flertallet av dagens barn lever i en polstret verden som fortoner seg som det hun kaller «safe spaces»:

− Det er en trend at færre barn blir eksponert for en litt røffere risikolek. Barn i dag erfarer knapt betydningen av skrekkblandet fryd gjennom fysisk lek. Vi kan nesten si at de mister en vaksine for å takle livet, sier Lunde.

Ifølge Peter Gray har dette ført til mindre motstandsdyktighet hos unge mennesker enn før. Han beskriver situasjonen slik:

«Vi har frembrakt en generasjon av unge mennesker som ikke er gitt muligheten til å lære hvordan de skal løse sine egne problemer. De er ikke blitt gitt muligheten til å komme i vanskeligheter og finne sin egen vei ut av dem, å erfare nederlag og oppdage at de kan overleve dem uten hjelp fra voksne».

7-åring: «Jeg må bli ferdig, mamma»

Boka til Brodal og Lunde tar også et oppgjør med skolens prøve- og testregime – som de mener fratar elevene både motivasjon, lærelyst og selvtillit.

Charlotte Lunde har selv erfart hvordan et av hennes egne barn allerede som 2.-klassing viste tydelige tegn på stress etter en lesetest der læreren satt med stoppeklokke. Hensikten var å se hvor mange ord sønnen hadde greid å lese i løpet av ett minutt.

− Målet var 100 ord. Sønnen min greide bare 80 fordi han var opptatt av å få med seg innholdet. Det var et nederlag. Neste morgen satt han ved kjøkkenbordet bøyd over leseboka klokka sju. Han hadde ikke stått opp av glede, men av engstelse, forteller Lunde.

Gutten hennes ville gjøre alt for å unngå kritiske kommentarer fra læreren. Leseleksen måtte derfor gjøres perfekt til neste norsktime.

«Jeg må bli ferdig, mamma. Vi har norsk i første time» forklarte sjuåringen, som åpenbart var stresset og så bekymret ut. Flere år senere kunne sønnen fortelle hvordan frykt og engstelse for å bli irettesatt og ikke å gjøre det bra nok, ble en driver for å prestere på skolen.

− Det er utvilsomt viktig å lære seg og lese og regne, men hvor kom stoppeklokka inn? spør Charlotte Lunde.

Depresjon og lærevansker

− Reagerer vi voksne med økt lærelyst og arbeidsinnsats hvis vi stadig blir målt og vurdert? Eller, som i noen skoler, blir pålagt å evaluere vår egen innsats med smile- eller surefjes? Svaret på det er vel relativt enkelt, sier Charlotte Lunde til Dagsavisen.

Hun mener skolens kartlegging og bruk av standardiserte tester for å kontrollere elevenes måloppnåelse, er et tvilsomt virkemiddel. Ifølge Lunde endres ikke dette av at hensikten er å bedre barnas læring:

− Det baserer seg på en illusjon om at man kan ha kontroll på læringsprosessen, og at alle barn kan påvirkes til å utvikle seg i samme tempo. Særlig for de mindre barna handler dette om at de skal innfri krav som ikke er tilpasset deres utviklingsnivå, fremholder barnepsykiater Charlotte Lunde.

Hun mener en god illustrasjon på hvordan skolen i mange tilfeller er dårlig tilpasset barnas utvikling, er bruken av ADHD-diagnoser.

Da Folkehelseinstituttet i Norge i 2017 kartla ADHD-diagnoser blant en halv million norske barn i alderen 6–14 år, gjorde de oppsiktsvekkende funn:

Barna som var født i siste halvdel av året – altså de mest umodne barna, fikk langt oftere ADHD-diagnoser enn sine eldre klassekamerater.

Nøyaktig samme funn er gjort i mange andre land; deriblant USA, England, Sverige og Danmark.

På toppen av dette viser det seg også i nyere studier publisert i det prestisjetunge tidsskriftet «Lancet», at de yngste barna på trinnet også har større risiko for å utvikle depresjon og lærevansker.

Det å ikke ville gå på skolen er en måte å få kontroll over en situasjon som du opplever som vond og uutholdelig.

Per Brodal, professor emeritus UiO